(the lyrics are spoken at 18:20) Han var født før egen tid, Men han vandret alikevel igjenom egne land Før han der løftet sin gamle jernneve i vrede for Første gang. Det var i en annen verden enn den han Hørte til, Hans ånd ble gitt en levende kropp, Men den gamle ånden husket allikevel sin tid Som hersker i den rette verden. Tiden som allerede har vært Men som vil bli, Og alltid skal være, tiden av tider. Ånden husket dette, Og skapte tiden igjen. Han skapte de høye tåkefylte fjell, Hvor isen er den rette herre. De dype skoger Med de enda dypere tjern. Endeløse livløse ødemarker. Han skapte høytårnet, Hvis skygge ingen unnslipper. Det mørke slott Høyest i de høye fjell. Stjerneporten, Som bare underlegges av den stores vilje. Han skapte en verden av terror og frykt, Styrt av den onde kraft I alle retninger og tider. Han skapte den store boken, Hvis pergamenter ligger gjemt i de dype grotter. Han fører krig mot de hjelpeløse, syke og svake. Med varger, drauger, ånder og troll, Og alt annet grimt som sin horde i krig. Ingen slipper unna monarkens evige vrede og Forbannelse. Han sitter kun på sin trone og skuer ut på sitt land. Men han sitter nå også her, Og vet han er født til å herske